1. |
Even Benløs
01:45
|
|||
2. |
Guro rid til ottesong
06:30
|
|||
|
Myrkt her endaa er i Dalen,
Maanen attum Fjellet sig.
Guro sit so stød i Sa'len,
Blakken fast paa Hoven stig.
- Stjernurne dei dimme gløste -
Guro reid til Ottesang.
Beislet ringlad, Blakken frøste,
daa han fram paa Brimsen sprang.
Innmed Porten bind ho Blakken,
gjeng seg so i Kyrkja inn.
Gjenom Dyri ut paa Bakken
raude Kyrkjeljosi skin.
Inn ho stig med heilag' Fakter,
Vigslevatn ho tek av Stein.
Daa kann inkje vonde Makter
gjera henne nokot Mein.
Fram stig Torleiv, gamle Klerken,
- Ave Maria had bed -
i den stasad Messeserken.
Alle fell dei ned paa Kne.
O sanctissima, det jalmar.
Torleiv talar Dalens Maal.
Traassen inni Hjartet falmar,
sjølvt um det er hardt som Staal.
Som at Messa var til Ende,
Guro for fram under Lid.
Heile Aalmugen seg vende,
stirde der som Guro rid:
Tor fraa Sunnbø paa sin Gangar
ventar ved den grøne Lind,
der han til seg Guro fangar
uppi Salen som ein Vind.
Daa med Guro frampaa Sa'len
jamsids Vallaraa han reid,
og burt under Lindekallen
Hest og Ringar skifte dei.
Guro daa med heilag' Eidar
lovad vera honom tru. -
Hesten snudde ho til Heidar,
Tor reid yver Grunnebru.
|
||||
3. |
Rekved
00:48
|
|||
4. |
Austrfararvísur 11
07:30
|
|||
|
11. Jór renn aptanskœru
allsvangr götur langar.
Völl kná hófr til hallar,
höfum lítinn dag, slíta.
Nú es þats blakkr of bekki
berr mik Dönum ferri.
Fákr laust drengs í díki,
dœgr mœtask nú, fœti.
|
||||
5. |
Rakos kjøkken
04:00
|
|||
6. |
Ullensakervisa
07:38
|
|||
|
En vise vil jeg sjunge, men den blir ikke lang,
om våre bygdejenter hva jeg har hørt en sang.
Om de piker i flor som i Ullensaker bor,
om dem så vil jeg sjunge om jeg aldri kan et ord.
Til kirken så går de for at høre og at se,
betrakter stasens mønster på alle og enhver,
hvordan kjoler de bar, hvordan sløyferne sat
og om fedrene gikk riktig mens de bør’n frembar.
Men det som de forglemmer, ja det er prestens ord,
hvorav de skulle lære å leve her på jord.
Det som avner for vind går ifra deres sinn.
Kun for at blive seet, ja derfor går de inn.
På danser og på baller det er deres rette sted.
Der hersker ingen stillhet som de kan trives ved.
Der er musikk og sang og til glassernes klang
og ofte for en kvelds skyld en gutt dem har på fang.
Når dansen er endt og hun skal heimatt gå,
nærmer hun seg den gutt som hun mest har tenket på.
«For i aften hav takk, mørkt er veiret i natt.
Jeg reddes at dei skjelmer på veien tar meg fatt».
Snart merker han signalet og følger henne hjem,
avhjelper hennes kleder og kommer så i seng.
Og hun kysser den arm som på barmen seg tar.
Snart surrer hennes blod som det fullt av fluer var.
Og når hun så ei lenger vil han barmen røre skal,
da fører hun hans hånd nedi den mørke dal.
Der er bakker og strand og en kilde full av vann
som herlig pryder skogen uti dette vakre land.
Og midt uti dalen hvor en hule åpner seg,
dit fører hun hans hånd til at få forkjæle seg.
Og uti dalen så varm blir snart moro og alarm.
Og stakkars liten Adam, han blir så matt og arm.
Gud hjelpe hver en ungkar som lyst i dalen får,
for frydens dal er fruktbar om så i tørre år.
Og med barnet på skjød dypt beklager hun sin nød.
Da fikk han dyrt betala hva han i dalen nøt.
|
||||
7. |
Sullan tullan båne
03:26
|
|||
|
Sullan tullan båne
Båne vi’kje søve
Ta’n i legg og sleng’n i vegg
Så sko båne søve
|
||||
8. |
Den iskalde møy
04:50
|
|||
9. |
Blind hund
03:44
|
|||
10. |
Skada bikkje
11:42
|
|||
11. |
Klokkerne ringer til Ave
07:53
|
|||
|
1.Og sneen den føk så vide om jord
men nonnen hun sang i det hellige kor
det er roser i klosterets have.
Og ridderen kom fra den blodige lek
så rød var hans brynje hans kinn var så blek
hør klokkene ringer til ave, til ave.
2.Og ridderen ble der inne til vår
og nonnen hun pleiet og leget hans sår,
det er roser i klosterets have.
Hun ba ved hans leie så mangen en bønn
hun brakte ham trøst, men selv gråt hun i lønn,
hør klokkene ringer til ave, til ave.
3.Da løvet ble grønt og fuglene sang
og ridderen atter i salen seg svang
det er roser i klosterets have.
Han jog gjennom lunden med jublende røst
men inne i cellen satt nonnen så tyst
hør klokkene ringer til ave, til ave.
4.Da blomstrende visnet og bladene falt
hans bryllup på borgen man feirede alt
det er roser i klosterets have.
Men nonnen hun plukket de siste hun fant
til bruden den glade i krans hun dem bandt
hør klokkene ringer til ave, til ave.
|
||||
12. |
Anxurus & Feronia
08:58
|
|||
13. |
Katharina 5
06:01
|
|||
|
Du liegst mir so gern im Arme,
Du liegst mir am Herzen so gern!
Ich bin dein ganzer Himmel,
Du bist mein liebster Stern.
Tief unter uns, da wimmelt
Das närrische Menschengeschlecht;
Sie schreien und wüten und schelten,
Und haben Alle Recht.
Sie klingeln mit ihren Kappen
Und zanken ohne Grund;
Mit ihren Kolben schlagen
Sie sich die Köpfe wund.
Wie glücklich sind wir beide,
Daß wir von ihnen so fern -
Du birgst in deinem Himmel
Das Haupt, mein liebster Stern!
|
||||
14. |
||||
|
Der vinker til mig i denne Kvæld
En Blomst saa Skjøn.
Det er et Vaarbud fra Valders Fjeld,
Fra Granen grøn.
Det er et Pust ifra Høga-Tinden,
Der sændes over med Nordøst-Vinden
Fra Valders Søn – til mig i Løn.
Der viskes til mig i denne Kvæld
Saa ømme Ord.
Det er et Vaarbud fra Valders Fjeld
I Høie Nord.
Skal tro de ved, at jeg sukker, græder?
– Det lyder fromt, som naar Børn de beder
Sit Fader vor – hos Far og Mor.
Der lyder for mig i denne Kvæld
En Sang saa mild.
Der er et Vaarbud fra Valders Fjeld,
En Fugletril –
Og saa en Lyd ifra Sæterluren,
Fra Berget ret over Minde-Uren –
O, Gud, hvor rart! – Hvor Lyst og klart!
O, fikk jeg flytte i denne Kvæld
Til Hjemmets Dal!
O, blot et Pust ifra Valders Fjeld
Saa frisk og sval.
Ja, tænk! om blot jeg nu kunde bytte
Fra Arvestuen, den simple Hytte,
For gyldne Hall – og Guldpokal!
Men ak! – jeg ønsker mig hjem ikvæld
Til gamle Vang.
Jeg glæmmer vist, han har sagt Farvel
For sidste Gang.
Jeg glemmer vist, han er død, begravet
Blant Tang og Siv udpaa vilde Havet
Foruden Sang – og Klokkeklang.
Og hvorfor længes jeg hjem i Kvæld
Naar klart jeg ser,
At han, som fylder min hele Sjæl,
Han er ei mer?
O nei, da ønsker jeg heller Døden,
og møder oppe i Morgenrøden
Blant Englehær – min Harald kjær!
Hvad jeg nu ønsker i denne Stund,
Du Herre ved:
Det er derude ved Havets Bund
Jeg vil gaa ned.
der vil jeg finde, den Plads han sover,
Og hermed er mine Længsler over. –
Da har jeg Fred – i Evighed!
|
||||
15. |
Arrivederci
00:45
|
|||
Origami Arktika Oslo, Norway
If you like Origami Arktika, you may also like:
St Celfer returns with tracks culled from a series of live shows, each one a showcase for his inventive experimentalism.
go to album
SAD GODS presents "Singing for Survival - a Compilation for Project Onward"
by Various Artists
A stellar compilation featuring shoegaze and indie favorites like Drowse, Midwife, and Mount Eerie benefitting Project Onward in Chicago.
go to album
NO SOUND IS LOST
by Laura Cannell
featured on Bandcamp Radio Apr 11, 2023
go to album
Fleeting Adventure
by Andrew Tuttle
Banjo player and producer Andrew Tuttle creates ambient cosmic country that glows with warmth and comfort.
go to album
Seattle’s St Celfer returns with four more boundary-breaking electronic compositions sparked with sudden bursts of melody.
go to album
StC Lives I: 51-61-74
by St Celfer™
Seattle’s St Celfer writes immersive electronic songs that encompass both haunting beauty & wild experimentalism.
go to album
A Cassowary Apart
by Andrew Tuttle & Padang Food Tigers
A largely improvised, long-distance collaboration between Brisbane multi-instrumentalist Andrew Tuttle and London duo Padang Food Tigers.
go to album
